Du er her: Nord-Norsk Student og Elevhjem » Om NNSE » Historien om NNSE
Vi har en ganske artig forhistorie også, som du like godt kan få med deg når du er her på vårt nettsted.
Her forklarer Nanna With hvordan det hele startet og utviklet seg til det det er i dag:

Forhistorien til Nord-norsk student- og elevhjem

Som medlem til Nasjonalhjelpens Finnmarkskomité fikk jeg innbydelse til det store aulamøte den 24. oktober, hvor kongen skjenket Kong Haakons fond, 3 mill kr., til utdeling til de falnes etterlatte.

Paa møtet lovpriste talere av alle partier norsk ungdoms store innsats under krigen, dens dyktighet, mot, oppofrelse, den var landets største aktivum, den hadde krav paa den beste opplæring, universitetet maatte utvides, alle læreanstalter gjøres tipptopp o.s.v. - her måtte intet spares.

Godt for Oslo-ungdommen som kan bo i hjemmene sine, tenkte jeg, at landsungdommen burde ha krav paa et rom at bo i under studietiden i Oslo, ble ikke nevnt.

Den flg. Dag gikk jeg til generalsekretær Bache, Nasjonalhjelpen, og talte om denne sak og spurte om Nord-Norge kunne regne paa bidrag fra Nasjonalhjelpen, hvis det bygget sitt eget elevhjem. Han svarte at hvis en utarbeidet plan forelaa maatte man kunne søke bidrag baade hos stat, kommune og Nasjonalhjelpen.

Jeg ringte til grosserer Berger som nylig hadde skjenket 2000 kroner til et Opplysningskontor for nord-norsk ungdom som N.F.s styre arbeidet for og med hvem jeg allerede hadde drøftet den gamle hustanke. Han var meget interessert og kom sammen med sin venn, arkitekt Viksjø som, uten forbindtlighet, gjerne ville gi oss opplysning vedrørende bygging av et elevhjem som vi mente burde gi plass for minst 150 elever.

Vi drøftet saken inngaaende. Den 7/11 fremla jeg planen for N.F.s styre paa møte hoss varamann, tannlege Odd Høyer-Andreaasen. Alle syntes det var en stor og paakrevet oppgave og bad meg undersøke videre og velge de mennesker til assistanse jeg hadde bruk for.

Jeg fortsatte med undersøkelser, hadde konferanser med professor Kristine Bonnevie, som i aarevis hadde vært med i ledelsen for studenterhjemmene i Gjetemyrsveien og Schultzgt. Og med Studentersamskipnadens sekretær, Fjeld-Birkeland som haapet aa faa tomt til deres store byggeplaner paa Blindern. Han trodde ikke vi kunne komme med der, naar vi ville gi plass for andre enn akademikere. Vi drøftet de forskjellige typer av hjem. Værelsesprisen incl. Lys og varme maatte ikke overstige kr. 40 pr. md. Dette var for 8 aar siden.

Den 19/11 talte jeg med finansraad Hartmann som jeg kjente fra mitt arbeid med Oslo kv. Handelsstands aldershjem. Jeg sa at der velsignet vi ham for at han skaffet oss gratis tomt, jeg haapet han ville gjøre det samme for dette hjemmet. Han var meget imøtekommende, gav raad m.h.t. ansøkningen, saa jeg trodde dette skulle gaa glatt og bad ham velvilligst svare saa snart som mulig, da det hastet svert.

Mitt utkast til ansøkning ble forelest og godkjent paa styremøte 21/11 og avsendt. Omkring den 12/12 sto i et par aviser en notis om at en anmodning fra Nordl. Forening til formannskapet om tomt til elevhjem var avslaatt.

Jeg ringte til finansraadmannen, han var i København og ble borte til 21/1, brevet var oversendt boligraadmannen som ogsaa var bortreist. Paa hans kontor fikk jeg vite at Oslo hadde nok med aa skaffe tomter til seg selv, dessuten var det hensyn aa ta til konsekvensene som ville bli at alle bygdelag ville komme og be om tomt, og dessuten var det staten som hadde bygget læreanstaltene, den fikk ogsaa bygge hjemmene, den hadde tomter baade paa Tøyen og paa prestegaardsjordet nedenfor Blindern. Saa ble det vandring til riksarkitekt, overarkitekt, kirkedepartementets forskjellige avdelinger, statsraad, ekspedisjonssjef, byraasjef med det resultat at vi den 20/12 sendte ansøkning hit.

Intet svar.

Den 9/1 1946 gikk Berger og Viksjø med meg til byraasjef Halvorsen, Kirkedept. Han mente vi maatte kunne faa en tomt paa Marienlyst mot 4% rente uten avdrag og etter 35.000 pr. maal. Vi regnet og fant ut at hvis vi greiet oss med to maal ble det en bagatellutgift. Det var den maate de solgte paa, sa han. Vi syntes den var meget sympatisk og betraktet oss som eiere av tomten. Han anbefalte oss saa drøfte saken nermere med reguleringssjef Aug. Nielsen.

Dagen etter talte jeg med ham. Han sa folk sloss om tomtene, det var det rene kaos. Vi burde tale med raadmann Paulsen og ordfører Stokke. Saann fortsatte det med konferanser til høyre og venstre. Paa styremøte den 21/1 besluttet vi aa velge en huskomitè. Formannen og sekretæren, fru Janna Lerche var villig til aa bli med i denne.

Flg. herrer ble spurt og svarte imøtekommende:
Grosserer Berger, Professor Bergersen, Konsultativ Statsraad Holt, Riksadvokat Sund og Eiendomsmegler Whist.

Komitèen hadde sitt første møte paa Whists kntor, Ø. Slottsgt. 21. Til formann valgtes Whist, til nestformann Nanna With, kasserer Janna Lerche. Et opprop ble utdelt paa det flg. N. F. Møte etter redegjørelse av formannen som anmodning om aa tegne bidrag. Og meddelte at styret hadde satt seg som foreløpig maal aa samle kr. 10.000. Det første bidrag paa 500 ble tegnet av Whist. Komitèen skulle være upolitisk, representere smtl. 3 nordlige fylker og arbeide gratis.

Da professor Bergersen ble utnevnt til ambassadør i Stockholm og hr. Whist ikke ønsket aa fortsette, ble Ingeniør Orvin anmodet om aa gaa inn som Formann og Stortingsmann Cato Sverdrup som medlem av komitèen, hvilket herrene var villige til. Likeledes foreningens nye formann, Tannlege Høyer-Andreaasen.

Den hovedarbeide paa dette stadium var aa skaffe tomt og samle penger. Om arbeidet i de første aar har jeg redegjort for i Meddelelser fra arbeidskomitèen utsendt september 1949.

Ingen av oss hadde tenkt at det skulle ta nærmere 8 aar før vi fikk kjøpt eller festet en brukbar tomt. Dette med tomten har spesielt for komitèens formann, ingeniør Orvin medført en rekke tidsødende konferanser med advokater, private og boligmyndigheter, telefonsamtaler, bilkjøring til besiktigelse av tomter innenbys og i Oslos omegn, venting paa svar, diktering av brev osv.

Paa sommerferiereiser har jeg i 1946, 47 og 48 forsøkt aa gjøre propaganda i Nord-Norge. I 1946 fikk jeg bekjentgjort planen for en stor yrkeskvinneleir i Lyngen. Den vakte begeistring og de tilstedeværende yrkeskvinner samlet senere penger inn, saaledes i Tromsø. Andenes, Senja, Narvik, Bodø. I 1947 paa Alstahaug ved Petter Dass` 300 aarsjubileum fikk jeg som representant for Nordlendingernes forening for ca. 13.000 mennesker nevnt saken i forbindelse med omtale av P. D. Monumentet og P. D. Stipendiefond som ogsaa er N. F. Initiativ.

I 1848 besøkte jeg i løpet av 1 mnd. 15 steder, holdt foredrag om hjemmet i Fauske og Stamsund, begge steder for kretshusmorlag med ca. 300 husmødre fra hele Nordland likeledes i Bodø husmorlag m. fl. Steder og i Tromsø Kringkasting. Intervjuer og omtale i alle aviser, og redaksjonell anbefaling om aa støtte saken. Jeg vil gjerne nevne at reisen var gjort paa egen bekostning. Som N. F.s formann, da vi startet, føler jeg naa, da vi etter 8 aars kamp og skuffelser, endelig har oppnaadd aa faa kjøpt en bra tomt, stor takknemlighet mot komitèemedlemmene og først og fremst formannen, ingeniør Orvin for seig utholdenhet og sterk vilje til ikke aa gi opp før maalet var naadd.

NORD-NORSK STUDENT- OG ELEVHJEM, OSLO
Meddelelse fra Arbeidskomitèen
September 1949

Den uhyggelig bolignød i Oslo etter frigjøringen gjorde at styret i Nordlendingenes Forening besluttet å oppta et arbeid for å få reist et student- og elevhjem for nord-norsk ungdom her. Man betraktet det som et viktig ledd i gjenreisingen å skaffe nord-norsk ungdom som måtte til Oslo for sin utdannelse oppholdsmulighet. Styret tenkte at Oslo for dette formål ville skaffe gratis tomt og sendte etter konferanse med boligautoriteter den 21. november 1945 søknad til Oslo formannskap herom. Den ble resultatløs. Formannskapet kunne av hensyn til konsekvensene ikke gi gratis tomt. Så henvendte styret seg til Kirkedepartementet som disponerte særdeles godt passende tomter ved V. Akers prestegård. De kunne selges på feste på 99 år. Til tross for den høye tomtepris, 35 000 kr. pr. mål, var styret særdeles godt fornøyd med denne meddelelse. Men det skriftlige tilsagn uteble, og etter diverse forespørsler opplystes at tomtene skule brukes til annet formål. Med Aker ble det like resultatløst. Det het seg at når først Oslo og Aker var sammensluttet vil tomtespørsmålet bli meget lettere å ordne.

N.F.s styre i 1945 besto av: Nanna With, formann, Kunstmaler Jardar Lunde, Nestformann, Janna Lerke, Sekretær, Tannlæge Rønning, Else Normann-Thronsen og Fullmektig Lødding med Bokholder Nils Klæboe og tannlege Odd Høyer-Andreassen som Varamenn.

Da konferanser og besiktigelse av tomter tok megen tid, besluttet styret å oppnevne en spesiell huskomitè. Den skulle være upolitisk og representere de tre nordlige fylker. De oppnevnte var: Grosserer P. E. Berger, Professor Birger Bergersen, Fru Janna Lerche, Statsråd Peder Holt, Riksadvokat Haakon Sund, Eiendomsmegler O. Whist og Frk. Nanna With.

Komitèen hadde sitt første møte den 4. februar 1946.
Etter formannsskifte i Nordlendingenes Forening i april kom den nye formann, Tannlege Odd Høyer-Andreassen med, og da Professor Bergersen ble Ambassadør i Stockholm og O. Whist ba seg fritatt, ble Ingeniør og byggekonsulent J. E. Orvin og stortingsmann Cato Sverdrup anmodet om å tiltre. Til formann valgtes Ingeniør Orvin, Nestformann Nanna With som også har fungert som sekretær, og som kasserer Fru Lerche. Etter Sverdrups død kom N.F.s nye formann, h.r. Advokat Edmund Haug med i komitèen. I september 1946 sendtes gjennom de tre fylkeskontorer med de respektive fylkesmenns beste anbefalinger opprop med nummererte bidragslister til Nord-Norges 127 ordførere med anmodning om hver innen sin kommune å få en innsamling satt i gang. Pr. 1/9 1949 er kommet svar fra 20 ordførere med til sammen innsendt kr. 7146,53, derav er de to største beløp, kr. 2811,-, samlet ved ordføreren i Tromsø og kr. 1318 ved ordføreren i Alta.

Likeledes sendte oppropet til Nord-Norges 80 sparebanker og 10 handelsbanker, pressen og flere fremstående kvinner og menn. Av bankene har 8 til sammen innsendt kr. 787,50, hvorav kr. 200,- fra hver av bankene i Lødingen, Narvik og Stamsund. I opropet meddeltes at planen var at hjemmet skulle gi plass for 150 elever, innredes etter de erfaringer som hittil er gjort med hensyn til hva der faller mest praktisk og billig for leieboerne, at det skulle være et selvstendig foretagende med eget styre, og i feriemånedene benyttes til hotell, fortrinnsvis for tilreisende nordfra. Når innsamlingen på vedkommende sted var å betrakte som avsluttet, skulle pengene sendes Christiania Bank og Kreditkasse, konto 4514, og bidragslistene, som skulle innbindes for å oppbevares i hjemmets arkiv, sendes frk. Nanna With.

Nasjonalhjelpens 100 millioners innsamling, de svære skatter og det at tomtespørsmålet så lenge har vært uavgjort, har sinket innsamlingen. Det er en mager trøst at mange andre høyst påkrevde foretagender har hatt samme skjebne. Innkomne bidrag har vært bekjentgjort i Nord-Norge-aviser i juni 1947 og juni 1948. Pr. 1. september 1949 er innsatt i Christiania Bank og Kreditkasse kr. 39 369,05. Hertil kommer ca.10 000 som er meddelt innsatt i lokale banker i Hadsel, Tromsø og Mo i Rana. Vi antar at en god del flere beløp er innsamlet på forskjellige steder, men ikke innsendt i påvente av flere bidrag. Så har vi ved komitèens formann mottatt tilsagn om ytelser fra to Osloformaer for til sammen ca. kr. 20 000,-. I oktober 1948 sendtes 1400 henvendelser til næringsdrivende og private i Nord-Norge om gaver til et lotteri som tenktes startet i høst. Da der bare er kommet 80 svar med tilsagn om gaver til en samlet verdi av kr. 15 000,-, og Oslo-komitèen har satt seg som mål gjenstander for kr. 50 000,-, hvilket vil kunne gi et utbytte av ca. kr. 100 000,-, må lotteriet inntil videre utsettes. Der kan bare selges lodder for det dobbelte beløp av gjenstandenes verdi.

Et femøres brevmerke tegnet av professor Axel Revold ble i november 1948 trykt i en million. Trykningen ble forsinket, så bare ca. halvparten ble sendt ut til forhandling gjennom tidligere kontakter, husmorlag og andre. Pr. 1/9 er innkommet oppgjør for ca. 100 000 merker. Der utestår således oppgjør for ca. 400 000. Merket kan selges året rundt, men salg av den slags pleier å gå best før jul, og vi håper alle gode krefter nå vil hjelpe til. Resten av opplaget
utsendes i oktober. Det har gledet oss at husmorlagene er kommet med i innsamlingsarbeidet, således har formannen for Nordland krets, fru Wicklund, Kabelvåg, innsendt kr. 1026,- for merkesalg. Søndre Langøy husmorlag kr. 275,- innsamlet på liste, Henningsvær kr. 200,-, for å nevne de største beløp. Oslo-komitèens medlemmer er sterkt opptatte mennesker som trenger meget mer hjelp fra Nord-Norge. Det har vært vanskelig for oss å få organisert komitèer der.

For å få spredt interesse i videre kretser, konstituertes den 5. april i år Foreningen det nordnorske student- og elevhjems venner. Som medlemmer opptas enkeltpersoner, kommuner, firmaer, organisasjoner og institusjoner. Årskontingent pr. enkeltmedlem kr. 10,-, familiemedlemmer kr. 5,-. Livsvarig medlem minst kr. 200,-. Årskontingent for kollektive sammenslutninger kr. 50,-, eller en gang for alle minst kr. 1000,-.

Foreningen har et styre på 5 medlemmer og 3 varamenn og et råd på 12 medlemmer. Til styret valtes: Nanna With, Formann, Kjøpmann Jens Steigberg, Nestformann, Cand. Oecon. Carl Schultz, Sekretær, Grosserer Berger, Fru Alfa Heide med varamenn: cand. Oecon. Jan Halvorsen, Frk. Ingrid Amundsen, Frk. Hjørdis Raanes. Til medlemmer av rådet valtes: H.r. justituarius Paal Berg, Formann, Overingeniør Hansen-Engenes, Nestformann, Dr. Hallfrid Christiansen, Fru Rannveig Olsen, Fru Sofie Aas, alle fra Oslo. Forretningsfører Dagmar Larssen, Lillehammer, Stortingsmennene Hans Eidnes, Troms, og Johs. Olsen, Finnmark, Moy Nordahl, Nordland, Bispinne Krohn-Hansen, Tromsø, Skolebestyrer Anders Bjellaanes, Mo i Rana, Adjunkt Karl Østlyngen, Alta.

Innsamlingsarbeidet må der nå settes full kraft på. Der skal mange penger til, men så vil også dette hjemmet bli av stor betydning, ikke bare ved å gi nord-norsk ungdom et hyggelig og rimelig bosted under studieoppholdet i Oslo, men også ved å knytte en stadig levende kontakt mellom Nord-Norge og hovedstaden. Det vil skape sympati og respekt ved det samhold og den målbevisste vilje det gir uttrykk for. Forsamlingssalen, som kan utleies, tenkes utstyret med bilder fra nord-norsk natur og av personer som har betydd noe for landsdelens utvikling. Inntekten av uteleien tillikemed hotelldriften i sommermånedene vil kunne bli en god hjelp for hjemmets økonomi. En tanke som synes å ha slått godt an er at komitèer i Nord-Norge samler penger til et værelse eller to og gir det sin bys eller sitt distrikts navn.

Det har vært talt i foreninger og skrevet i pressen en god del om hjemmet. På komitèens anmodning sendte de nord-norske fylkesmenn en henvendelse til Stortinget og Oslos ordfører om å støtte dens arbeid for tomt. Sommeren 1948 ble planen utredet av komitèens nestformann i Tromsø kringkasting, på husmorlagsmøter i Rognan, Bodø og Stamsund, og resolusjonen ble sendt fra Rognan til statsministeren og Oslos ordfører. Norges Husmorforbund har drøftet de boligvanskeligheter som møter den studerende ungdom i Oslo og oppfordret nord-norske husmorlag til å støtte byggingen av elevhjemmet. Moy Nordahl har omtalt saken i Stortinget, fru Sofie Aas på Nasjonalforeningens fylkesmøte i sommer i Alta. Komitèens formann har hatt et utall av konferanser og tomtebesiktigelser, liksom saken gjentagende har vært behandlet i Nordlendingenes Forening i Oslo. I tilslutning til ovenstående beretning vil vi uttale at det bør være en prestisjesak for Nord- Norge å reise dette hjem, en ungdommens sak, en foreldrenes sak, ja, hele landsdelens sak! Der bør dannes komitèer i alle nord-norske byer og herreder, lages tilstelninger, selges merker, tegnes bidrag, samles gjenstander til lotteriet, tegnes medlemmer til Vennelaget.

Men det haster! Komitèen arbeider f.t. med et tomteprosjekt som den håper skal føre til et resultat, mer kan vi foreløpig ikke si. Vi antar at vi kan påregne våre samlede midler, medtatt de som ikke er innsendt, til ca. kr. 100 000,-, men vi trenger kr. 300 000,- i første omgang. En ildsjel på hvert sted og slaget vil hurtig være vunnet! Innsamlede penger sendes Christiania Bank og Kreditkasse, konto 4514. Oppgjør for merker: Kassereren, fru Janna Lerche.

Oslo, september 1949.

For Arbeidskomitèen:
J. E. Orvin, Formann Nanna With, Nestformann,
Kronprinsensgt. 19. Fagerborggt. 26.

Janna Lerche, kasserer,
Colbjørnsensgt. 13.

Melding fra arbeidskomitèen
Mai 1954
Det store Aula-møtet i oktober 1945 da Kong Haakon skjenket sitt 3 millioners fon til Nasjonalhjelpen, artet seg som er varm hyllest til Norges ungdom for dens innsats under krigen. Ungdommen var landets største aktivum. Den hadde krav på den beste opplæring. Universitetet måtte utvides. Intet måtte spares på å gjøre læreanstaltene tipp-topp. Men bolignøden, som i årtier hadde hindret landsungdom fra å få et menneskeverdig bosted i Oslo, og som nå var katastrofal, ble ikke nevnt. Formannen i Nordlændingernes Forening, frk. Nanna With, som var tilstede på møtet, fant at her hadde Oslo-nordlendingene en stor oppgave. De måtte hjelpe Nord-Norge med å skaffe seg sitt eget student- og elevhjem. Saken ble behandlet i foreningens styre som fant oppgaven høyst påkrevet. Den 21/11 ble ansøkning sendt Oslo Formannskap om støtte til reising av et hjem for 150 elever, idet man trodde kommunen for dette formål ville overlate tomt gratis. Svar uteble imidlertid. Nå oppnevnte styret en spesiell komitè for arbeidet med elevhjemmet.

Den bestod av: Foreningens Formann, Nanna With, dens Sekretær, Fru Janna Lerche og herrene Grosserer Berger, Professor Bergersen, Statsråd Holt, Riksadvokat Sund og eiendomsmegler O. Whist. Da professor Bergersen kort tid etter ble ambassadør i Stockholm
og O. Whist ba seg fritatt, supplerte komitèen seg med ingeniør J. E. Orvin og stortingsmann Cato Sverdrup. Foreningens nye formann, tannlege Odd Høyer Andreassen ble også anmodet om å tiltre. Komitèen konstituerte seg med herr Orvin som formann, Nanna With som nestformann og sekretær og fru Janna Lerche som kasserer. Pengeinnsamling innen foreningen begynte straks med tegning av bidrag og utlodning av gaver, samtidig som frøken With fremla planen på reiser i Nord-Norge. Letingen etter tomt i og utenfor Oslo fortsatte. Tomtespørsmålet viste seg imidlertid overordentlig vanskelig, og særlig for formannen skaffet undersøkelser, forhandlinger og korrespondanser en masse arbeid og skuffelser gjennom hele 8 år.

Etter forslag av P. E. Berger ble den 5/4 1949 "Foreningen Nord-Norsk Student- og Elevhjems Venner" konstituert med formål å hjelpe til med reising av hjemmet og dets fremtidige drift. Pengene skulle samles ved kontingent, bidrag og tilstelninger. I foreningens styre sitter representanter for Oslo's 4 største nord-norske sammenslutninger, nemlig Nordlændingernes Forening, Håløyglaget, Finnmarkelaget og Helgelandslaget. I mellomtiden fortsatte arbeidet med innsamlingen, og mange store og små bidrag kom inn til Arbeidskomitèen og Venneforeningen i form av pengegaver, gevinster til lotteriet m.v.

I møte i Oslo Formannskap den 18/9 1953 ble det vedtatt å gi Arbeidskomitèen tilsagn om feste av et areal på ca. 6 mål ved Kaj Munks vei vest for John Collets allè utenfor Oslo. Betingelsene var rimelige, og tomten ligger fritt og vakkert med lettvint trikkforbindelse med Oslo sentrum. Derved var den første milepelen nådd, og Nordlændingernes Forening oppnevnte en Plan- og Finanskomitè bestående av fruene Agnes Høeg, Janna Lerche og Rannveig Olsen og herrene dr. ing. A. Aas-Jacobsen, tannlege O. Høyer Andreassen, banksjef N. Arvesen, grosserer P. E. Berger, stortingsmann, direktør Reidar Carlsen, banksjef O. Høyersten, overrettssakfører J. Lakshoel, stortingsmann, skattefogd E. Nordvik, hovedbokholder A. Solheim, byggmester K. J. Widding og med frk. Nanna With og ingeniør J. E. Orvin som rådgivende medlemmer. Stortingsmann Reidar Carlsen ble valt til komitèens formann. Arkitekt Erling Viksjø er engasjert som utførende arkitekt. Hjemmet er beregnet for all kvinnelig og mannlig nord-norsk ungdom som må søke til Oslo for sin utdannelses skyld, og hva enten utdannelsen er av teoretisk eller praktisk karakter.

Et foreløpig overslag over omkostningene er på ca. 2,5 mill. kroner ved en total grunnflate på ca. 4550 kvm.

Midlene vil bli skaffet til veie ved salg av leierett til kommuner i Nord-Norge, bedrifter, institusjoner, yrkesgrupper, enkeltpersoner m.v., ved lotteri og annen innsamling og ved lån.

Det vil bli dannet en egen organisasjon med eget styre som skal stå som eier av og være ansvarlig for driften av hjemmet når dette er ferdig.

Oslo i mai 1954. Arbeidskomitèen

NNSE
John Colletts allé 110
0870 Oslo
Telefon: 22 23 34 51
E-mail: hybel@nnse.no
Org. nr: 971 444 959
Tlf. Beboere: 22 23 17 82
+ internvalg av rom nummer når svarer aktiveres

Siteman CMS